trykk på logo for dbhk hovedside
 Hit Counter
besøkende siden 1/1-12
283 besøk i 2011
Agility Komiteen
Navn Funksjon Mobil E-post
Nina Breium LEDER 915 38 578 e-post
Gunn Toril Kværnstuen   984 02 130 e-post
Monique Mæjlander-Larsen   913 03 603 e-post
Grete Funderud Stillum    990 90 710 e-post
Anne Lise Kaasa     e-post
Leder Nina Breium
 Vi - er 2 hunder, en katt og Bjørn - min samboer - og meg.
Vi bor ved sjøen i Sandebukta.Jeg er til daglig butikkleder i en -nille butikk i Svelvik. Min hundeerfaring er 3 shæfere i 28 år.Katten Tootzie er vår lengste samboer, 10år. Cornelia (labrador) hentet vi på en oppdrettes kennel for 3år siden, så hun er nå 9år. Vår siste hund er lille Fia (border collie), som min mann fant ved Ytterkollen en desember dag i 2008. Hun var da ca. 4mnd. i følge vetrinær.

Agility viste jeg lite om da jeg meldte meg på intro kurs i 08, med Cornelia som da var 7år. Vi hadde utrolige gode hjelpere som jeg fortsatt trener med.
Alle hjalp Cornelia til å flytte beina hennes opp møne og bommen og til slutt klarte hun det meste. Fia begynte jeg med agility i 2009, vi er godt igang.
Alle i agylity miljø er gode på å gi av seg selv, det har vært viktig for oss.

I vårt fellesskap hjemme er mottoet: Tålmodighet - Gi aldri opp.
 
Gunn Toril Kværnstuen
 Jeg bor på gård i Sande og har vært "dyregal" hele livet!
Nå har jeg mange forskjellige dyr; det er kuer, hester, lamaer, høner, kaniner, katt og selvfølgelig hunder. Jeg har hatt border collie i 35 år, nå har jeg 3 stk som begynner å dra på åra! Sobia og Hero (snart 10 år) er pensjonert fra agility.
Sobia gikk kl 2 og vant LyBrAg cupen kl stor agility i 2009.
Rani (8 år) trener jeg litt med, men hun er blitt døv og kommer aldri lenger enn kl1!  Så har jeg Chico (6 år), miks mellom dachs og malteser, og han er en skikkelig kosegutt !! Han kan også gå agility, men gidder ikke å løpe noe særlig.

 Siste anskaffelse er Amir, en pyreneisk gjeterhund som nå er blitt 1 1/2 år. Det er et fyrverkeri av en hund! Hun elsker å trene og jobbe og lærer seg hva som helst. Nå har vi trent agility ca 1/2 år og Amir elsker det! Jeg har ikke konkurrert så mye tidligere, men kanskje jeg må bli mer seriøs nå... morsomt med en hund som er så arbeidsvillig!

Så er jeg jo med i agility komiteen. Min oppgave der består for det meste av å holde orden på agility utstyr og flytte utstyret rundt med bil og henger når det trengs. Jeg har også vært med en del som hjelpetrener på nybegynner kurs
og det er igrunnen veldig morsomt!

Jeg trives veldig godt i hundemiljøet i Drammen Brukshundklubb. Det er morsomt å trene og jobbe med så mange "hundegale" mennesker !!
 
Monique Mæjlander-Larsen

Jeg bor på Austad Skog med mann og to hunder.
Har Westien Chablis som har gått AG kl. 2, men er blitt pensjonert til fordel for Parson Russell Terrieren Jackie som nå går AG kl. 3.
Har vært medlem i DBHK siden 1995 da jeg begynte å konkurrere
med min forrige Westie Steffi som den gang gikk AG kl. 3.
Har hatt diverse verv blandt annet som leder i rasehundklubb i 5 år,
styremedlem i DBHK i 6 år, styremedlem og nå leder i NKK region Buskerud, samt sitter i DBHK sin ag.kom.  

Det viktigste for meg er å ha det gøy med hund.
Det motiverer når en merker at jo mer en legger ned av trening,
jo tettere blir relasjonene med bikkjene.
Ikke minst er det gøy å ta del i klubbarbeidet.
Målet er å kunne bidra til en motiverende og aktiv klubb
som har et tilbud til alle uansett hvilket ambisjonsnivå en har.
Mitt motto er: Det blir ikke mer moro enn det du gjør det til selv!
 
 
Grete Funderud Stillum
 Jeg bor i skogkanten på Bragernes, sammen med min mann Erik og våre to ruhårede fox terriere, Tessa og Caisa. Jeg har trent agility siden begynnelsen av 2003, og vært medlem av klubben like lenge. Jeg har vært med i agility komiteen siden høsten 2007.

Min første hund, og ”forsøksdyr” på agilitybanen, er Tessa som nå snart er 11 år. Tessa var ikke moden til å begynne å trene agility før hun var over 2 år, og det første året lurte vi på om det egentlig ikke var litt for tidlig det også…
I kombinasjon med min dårlige koordinasjon og stadige nye innfall på felttrening, har det gitt seg en del uheldige utslag. Men, vi har uansett hatt det mye gøy og jeg har lært mye. Og rett før Tessa ble pensjonert høsten 2010, klarte vi å få agility championat!

I mai 2007 fikk vi en vill og gal fox-valp, Caisa, som jeg tidlig tok med på agilitybanen. Caisa elsker agility, og løper vesentlig raskere enn Tessa. Til å begynne med medførte det en del frustrasjoner fordi jeg ikke hang med, men nå går det bedre og Caisa har allerede fått både norsk og svensk agility championat! Fortsatt kan imidlertid agility være så gøy at det tipper over, og Caisa glemmer at hun egentlig vet veldig godt at hun skal løpe helt ned på feltene – og egentlig stoppe... Selv øver jeg stadig på å løpe med lang skritt, ikke stoppe uten at det er en kommando, og gi tidlig beskjeder.

Vi har uansett kommet til at vi alle har godt av å koble skikkelig ut noen ganger i uken med agility og gode treningskamerater. Streben etter maks fart og presisjon på agilitybanen, krever konsentrasjon, kondisjon og koordinasjon, som rett og slett ikke kan kombineres med paragrafer og strategisk tenkning. Men gir NÅ-opplevelser, som vi har veldig godt av!
 
Marianne Galleberg