Trofeet er utformet som et møne (agility-hinder), og er med årene gravert med navnet på vinnerne. Med trofeet følger også en flott rosett til odel og eie, samt en bok hvor hver enkelt vinner kan skrive et stykke om sin hund. Boken er gjengitt i sin helhet lengre ned på disse sidene.

Statuttene for premien er:
”Trofeet deles ut til den hund – uansett klasse – som på fem offisielle stevner i løpet av året (fra årsmøte til årsmøte) har lavest sum feilpoeng + plass-siffer. Ekvipasjen må representere DBHK”

Ved eventuell poenglikhet benyttes følgende kriterier for å skille mellom hundene:

• Laveste plass-siffersum
• Laveste enkeltresultat plass-siffer
• Beste stevne (sum plass-siffer + feilpoeng)
• Beste plassering i et NKK stevne
• Ved fortsatt poenglikhet deles tittel og trofé

Troféet vinnes til odel og eie av den ekvipasje (samme fører + hund) som får 3 napp i premien.

2004 - Frøydis Løken m/N Ach Ebra´s Monita MacKey "Lita"

Enda en ny rase har erobret Wico-trofeet. Lita er en kooikerhund født i 2000. Lita er min første hund. Helt siden jeg så agility på et stevne i Kongsberg, skjønte jeg at dette måtte jeg prøve. Heldigvis tente Lita også på ideen!

Vi startet så vidt å trene i Kongsberg hundeklubb, men fres og fart ble det først da vi fikk være med Kari Amundsen til Drammen bhk. Med så mange flinke bikkjer og folk, måtte det bare gå framover!

I 2004 møtte vi både motgang og medgang. Det var leit at vi måtte stå over lag-NM og flere stevner fordi vi ble målt opp til klasse mellom. Mye hyggeligere var det å vinne ag-cupen i Frognerparken, bli nr 2 på klasse 2-lista på agipro, få vårt første cert i Indre Østfold – og så til slutt: Wico-trofeet som prikken over i-en. Stor stas!

Takk til agilitygruppa i Drammen som har lært oss alt vi kan, og tusen takk for lånet av trofeet!

Lykke til, til vinneren i 2005: Feliks og Inger Esther!

Hilsen Frøydis og Lita

2003 - Bente Johansen m/N Ach PT Katinca

Hurra vi klarte det igjen, årets agilityhund for andre gang!

Siden sist vi skrev om oss selv i boken har Katinca fått to nye cert og  tittelen Norsk Agility Champion, i tillegg til dette har hun vunnet 3 internasjonale caciag her i Norge.

Vi har også  kvalifisert oss til NM individuelt  to ganger.  En liten bragd i seg selv bare det å komme med, for her er det få plasser.

Plasseringene i NM har blitt 2 fine 6 plasser.

Katinca ble tatt inn i landslagsproppen i 2002 og vi var med på treninger og uttak i en sesong. En fin opplevelse og mye nyttig lærdom men dette ble litt for ambisiøst for oss så vi ga oss mens leken var god.

Katinca har nå blitt 6 år og i sin beste alder, vi skal satse videre her i Norge og håper på mange gode plasseringer i årene fremover.

Agility er gøy!

Takk til Kari og Svein for ”lånet” av Wico-troofeet!

Og lykke til videre for våre etterkommere.

Hilsen Bente og Katinca

2002 - Bente Johansen m/N Ach N Uch Kjekris Not a Boy "Tina"

Tina er en Cairn terrier på 8 år, en terrier rase som man ser veldig lite av i agilitysammenheng. Desto mer morsomt er det da å kunne vise at det lar seg gjøre å komme nesten helt til topps med en utradisjonell rase.

Tina var med på treninger fra hun var 4 mnd gammel og det viste seg fort at her var det talent. Vi startet vår første konkurranse når hun var fylt 1. år.

Tina rykket fort oppover i klassene og i løpet av sesongen var vi klar for klasse 3.  Her fikk vi virkelig noe å bryne oss på, vanskelige baner og stramme standardtider. Holdt nok nesten på å gi opp men den som gir seg har tapt så vi fortsatte å trene iherdig og konkurrere jevnlig og plutselig kom resultatene.

Det ble mange cert og gode resultater. Vi kvalifiserte oss også til NM individuelt og lag en rekke ganger og fikk flere bra plasseringer. Men en ting manglet, vi klarte ikke å få det store NKK certet slik at Tina ble champion.

Vi var og ble den evige toer, vi ble nr 2 om det var 5 eller 35 stykker med i klassen men endelig etter 5 år i klasse 3 klarte vi det og Tina ble champion i Fredrikstad oktober 2001.

Tina ble tatt inn i landslagstroppen i 2002 og vi gjorde det utrolig bra denne sesongen. Tina gikk 18 feilfrie løp av 25 konkurranser og dette viste seg å holde til å få være med til Nordisk mesterskap i Danmark.

I utgangspunktet var vi nok noe skeptiske til å reise, følte oss ikke helt klare for dette etter kun 6 mnd. i troppen. Men når telefonen kom fra landslagsledelsen en uke før avreise og vi fikk vite at vi skulle få være med på det Norske laget, å få gå alle løpene der nede, begynte vi faktisk å glede oss.

Turen til Danmark ble en fin opplevelse. Utrolig mye spenning med agility på høyt nivå. Tina og jeg gikk flere gode løp men klarte selvfølgelig ikke å nå helt opp i dette selskapet. Det Norske laget var også uheldig å pådro seg noen feil, men bare det å få være med på et stort mesterskap er vi utrolig stolte av.

Året 2002 har vært et utrolig agilityår for oss, noe det skal mye til for å gjenta.

Tina går jo i sitt 9 år så det blir spennende å se hvor lenge vi kan fortsette.

Gratulerer og lykke til videre til våre etterkommere.
 

Hilsen Bente og Tina

2001 - Asbjørg Jonassen m/ N Ach Sheltoon Joust Enough "Fia"

Fia er en shetland sheepdog, ingen uvanlig rase i agility-sammenheng. Hun er født i –93 hjemme hos oss, ettersom vi også har hennes mor ”Foggy”.

Fia var godt voksen da vi begynte å trene agility, men maken til entusiasme i banen kommer jeg nok ikke til å se igjen hos noen av våre hunder…Hun bare simpeltent ELSKER agility, noe som gir seg utslag i en masse ”kreative” løsninger i banen (noe fører ikke alltid er like begeistret for). Men uansett en utrolig takknemlig hund å jobbe med.

Fia begynte å bli stabil først når hun var 7-8 år. I år 2000 ble hun tatt inn i landslagstroppen i agility. Samme år oppnådde vi vår hittil største triumf, nemlig en bronseplass i NM. Det var veldig uventet, men ikke desto mindre moro! Året etter fikk vi være med til Nordisk mesterskap, riktignok som reserve, men uansett flott å være med på et så stort mesterskap. Selv synes jeg det var spesielt moro å greie å hevde seg dette året, ettersom Fia fikk 4 flotte valper på vårparten og således var permittert fra agility en periode.

Til tross for fremgang er det en ting som skulle vise seg å bli nesten umulig for oss, nemlig championatet. Fia fikk sitt første ”lille” cert sommeren –98. Etter 4 år og mange småcert greide vi omsider det store cert´et som ga henne agility-championatet. Da hadde vi vært SÅ nære mange ganger. Fia var blitt 9 år og jeg må innrømme at jeg begynte å gi opp håpet. Moro var det at det ble på ”hjemmebane”, NKK Drammen 02.

Takk til Kari og Svein for ”lånet” av Wico-trofeet! Og lykke til for de som kommer etter oss!
 

Hilsen Asbjørg og Fia

2000 - Bente Johansen m/N Ach PT Katinca

Katinca er en livlig Cairnterrier tispe på 3 år som kommer fra eget oppdrett. Hun er så å si født på agilitybanen hvor hun har vært med på treninger siden hun var 7-8 uker gammel. I en alder av 4 mnd gikk hun slalom helt på egenhånd.

Vi startet vår første konkurranse på Drammen camping i mai 2000 og i løpet av sesongen hadde katinca vunnet 3 ganger i klasse 1A og 2 ganger i i klasse 2A. Hun klarte også å kvalifisere seg til NM lag 2000.

Opprykk til klasse 3 ble det på NKK Kristiansand i mai 2001. På NKK Bjerke i august ble det stor cert i agility, dette snappet hun rett foran nesen på moren sin Tina, som har ventet på NKK cert i 4 år.

Det å bli årets agilityhund 2000 med en så ung hund av utradisjonell rase synes vi er spesielt morsomt.

Gratulerer så mye til våre ”etterkommere”

Hilsen Katinca og Bente

1999 - Regina Lammers m/Gulleiv´s Jackpot

Papillon var den siste rasen jeg kunne tenke meg, den forbandt jeg med ”svært” gamle damer. Men da jeg først ble kjent med Wilfred, han var den gang 11 måneder, falt jeg pladask.

Egentlig var det vel på en eller annen måte ”bestemt” at han skulle til meg – ”Wilfred” – jeg som hadde Dvergschnauzeren ”Wilma” og katten ”Fred” fra før. Man kan jo begynne å lure???

Jeg hadde vært med i agility i noen år allerede, ruslet med Wilma gjennom kl A 1 banene, fikk en pokal i ny og ne og stortrivdes i miljøet. Tenkte at det ble fint å rusle med en hund til i kl. 1, men den gang ei. Etter 6 konkurranser var han i kl. 2, så nye 12 konkurranser og vi var i kl. 3. Alt på litt over 1 år. Han hadde sine disk innimellom som alle andre og det trengtes for at jeg ikke skulle miste bakkekontakten!

To ganger har vi vært med i NM på lag, en fantastisk opplevelse, så kom ”Wico-trofeet”, da lettet jeg nærmest fra bakken.

Vi gledet oss til et nytt år, selv om jeg hadde mistet litt lysten, den kom tilbakepå DBHK´s stevne i mai 2000. Nå skulle vi være med for fullt igjen men neida, menisken min røyk og da jeg var på bena igjen skjedde det som var forferdelig trist. Wilfred har fått epilepsi, har er hardt angrepet med daglige anfall. Han er nå medisinert, er en del ustø og har prblemer med for eksempel å hopp opp i stolen sin. Det ser p.d.d. ikke lyst ut med hensyn til agility, men bare jeg får beholde han er det noe vi kan leve med.

Men, håpet det har jeg!

Vennlig hilsen Wilfred og Regina

1998 - Emilie Prytz m/Int Nord F Lch N Ach Micane´s Laddie

Laddie er en mellompuddelgutt på 7 år. Han startet sin karriere i LP ringen, og var innom utstillingsringen før han tok fatt på agility. Han var faktisk 5 år før han fikk startet AG. Som 6 åring var han virkelig på topp. Han tok championat på bare 5 starter i kl. 3. Til daglig er det lydighet som står øverst på prioriteringslisten, men det blir tid til litt AG også, særlig i det senere hvor han er blitt tatt opp i landslagstroppen i AG. Dette er særlig morsomt da han også har representert Norges landslag i lydighet det siste året. I sitt første lag NM –98 ble han nr. 3 og i sitt første individuelle NM –99 ble han nr. 6, ikke verst for en nybegynner.

Gratulerer, og lykke til videre til ”etterkommerne”!
 

Hilsen Laddie og Emilie

1997 - Hilde Winness m/N Ach Woodshines Golden Kira

Kira er en tervuerentispe som er født i 1992. Etter som hun vokste til, startet vi med lydighet, agility og bruks. Ut fra hund og førers egenskaper og interesser endte vi opp med agility.

Kira har alltid vært bestemt og selvstendig, noe som har ført til en del vanskeligheter, men også mye moro!

En periode var hun meget hissig på dommeren; når vi kom til vanskeligheter i banen, stakk hun fra meg og fant dommeren! De aller fleste sto da bom stille mens hun fikk utløp for mye stress og frustrasjon. Dommer med leggbeskytter møtte vi til og med!

Uvaner blir gjerne avløst av nye uønskede rariteter – når hun kom i mål etter endt løp hadde hun ikke fått nok, dette  var jo så gøy! – hun løp inn igjen på banen og tok en ekstra runde, til min fortvilelse og tilskuernes jubel!

Årene roer de fleste, hun har heldigvis samme tempo som tidligere, men har etter hvert blitt langt mer styrbar. Som et  resultat av å ha en hund som har litt bedre tid til å høre på beskjeder, var vi så heldige å få være med på landslaget og vi deltok i NM. Her fikk hun en feilfri runde og 6. plass etter innledende omgang, hun fikk så 5 feil i finalen, og endte på en fin 11. plass i sitt 1. NM. Fine resultater endte også med ”tittelen” Årets agility-hund 1997”, og det er noe å være stolt av!

Vi vil så få gratulere våre ”etterkommere”: Vi ønsker dere like mange morsomme og uforglemmelige agilityopplevelser som vi har hatt!!

Klemmer fra Kira og Hilde

1996 – Tone Orre m/Enviable Hero

Hero er en Irsk Setter på 5 år. Har er en kjempefin familiehund. Elsker å trekke, at vi ble årets agilityhund er kjempemoro. Gøy er det med en litt ”utradisjonell” agility rase.

Gratulerer til de etter oss.

 Klem, Tone & Enviable Hero