Yuppie kom til meg da hun var et år gammel. Jeg hadde veldig lyst til å drive bruks, men det gikk ikke som planlagt! Etter at jeg hadde vært syk ble det ikke som før, jeg må melde pass! Vi har riktignok prøvd oss litt på klubb-basis med varierende hell, men nå blir det bare på kosestadiet. Det er synd for Yuppie, hun hadde fortjent en bedre "leder", men, men, sånn er det og blir det. Litt bittert kanskje, for inne i hodet kan jeg det meste (tror jeg), men jeg får det ikke til i praksis.

Men du verden så flinke vi er til å kose oss, både hjemme og på tur. Yuppie er et sjarmtroll, synes nå jeg. Full av futt og fart. Det hun ikke får av "full rulle" sammen med meg, tar hun ut i forskjellige utspill i forhold til Vito, min manns hund. Vito er verdens tålmodigste når det gjelder Yuppie, hun får lov til det meste av rampestreker rettet mot han. Ellers er hun en lett hund både å ha med seg og å gå tur med, aldri noe fanteri da. Møter vi andre hunder når vi er ute og går tur overser hun dem helt. Mennesker som tar kontakt synes hun er veldig hyggelige. Hun er nok ikke verdens modigste, så det tok sin tid å "lære henne ". Hun reagerer med å være veldig forsiktig og tilbakeholdende om det er ting hun ikke kjenner eller forstår.

 

Som sagt så koser vi oss veldig. Nå gleder jeg meg til våren. Jeg kan ikke tenke meg noe finere enn å rusle i skogen med Yuppie en vårdag og plukke blåveis og hvitveis, nyutsprunget løv og lyng av forskjellig slag, kjenne lukten av vår!