Wicos trofé i Drammens Brukshundklubb – 1996-2018
Wico-trofeet var et vandretrofé til årets beste agility-hund i Drammens brukshundklubb. Trofeet ble gitt av Kari og Svein Jensen fra Drammen. Navnet på trofeet er etter golden retrieveren NS Ach Nord DK Lch Camcas William the Conqueror (f. 1990), ”Wico” til daglig. Som man ser av titlene var han norsk og svensk agilitychampion samt nordisk og dansk lydighetschampion. Han var sågar kvalifisert for internasjonalt lydighetschampionat.
Sammen med sin fører Svein Jensen ”herjet” de resultatlistene både i agility og lydighet gjennom nesten hele 90-tallet. Wicos allsidighet gjorde at han ikke bare var en utmerket familiehund, men også an flott konkurransehund. Han var flere år på landslaget både i lydighet og agility. Wico døde i november 2002 etter 12 særdeles aktive år.
Trofeet er utformet som et møne (agility-hinder), og er med årene gravert med navnet på vinnerne. Med trofeet følger også en flott rosett til odel og eie, samt en bok hvor hver enkelt vinner kan skrive et stykke om sin hund. Boken er gjengitt i sin helhet lengre ned på disse sidene.
Statuttene for premien er:
”Trofeet deles ut til den hund – uansett klasse – som på fem offisielle stevner i løpet av året (fra årsmøte til årsmøte) har lavest sum feilpoeng + plass-siffer. Ekvipasjen må representere DBHK”
Ved eventuell poenglikhet benyttes følgende kriterier for å skille mellom hundene:
- Laveste plass-siffersum
- Laveste enkeltresultat plass-siffer
- Beste stevne (sum plass-siffer + feilpoeng)
- Beste plassering i et NKK stevne
Ved fortsatt poenglikhet deles tittel og trofé.
Troféet vinnes til odel og eie av den ekvipasje (samme fører + hund) som får 3 napp i premien, og denne æren tilfalt Vibecke Vendelbo Stenseth med hunden Flint i 2018.
Wico-trofé boka
2018: Vibecke Vendelbo Stenseth m/Flint
2017: Gunn Toril m/Amir
2016: Asbjørg Jonassen m/Jaffa
2015: Vibecke Vendelbo Stenseth m/Flint
2014: Vibecke Stenseth m/Flint
2013: Grete Stillum m/Caisa
2012: Mette Haust m/Lakota
Jeg er utrolig stolt og syntes det er veldig gøy at vi klarte å motta Wico troféet i år. Lakota er en Working Cocker Spaniel, født i juli 2008. Så hun er nå 4,5 år.
Hun er min første hund, og jeg hadde ingen anelse om hva agility var når jeg anskaffet henne.Vi startet på valpekurs hos Gro Saugerud og fortsatte i DBHK på hverdagslydighetskurs hos Turid Fløystad og Berit Halvorsen. Startet så på nybegynnerkurs i agility våren 2009 hos Bente Jansen. Da var det gjort! Vi ble bitt av agility-basillen 😉
Etter det har det vært mange trivelige treningskvelder og stevnehelger med hyggelige treningskamerater i DBHK.Vi har fått mye god hjelp fra flinke utøvere.
Lakota er en hund med treningsglede og vi har et godt samarbeid. Farten kan variere noe på stevne, men alt i alt har vi klart å oppnå bra resultater.I 2011 søkte vi og ble plukket ut til å være med på Rekrutt-prosjektet til Landslaget i agility. Dette er et opplegg for å lære litt ekstra.Vi var med på flere trenings-samlinger og fikk kontakt med agility interesserte i hele Norge. Vi lærte utrolig mye det året. Året 2012 har vært en utrolig sesong. Mye medgang, men også mye motgang. Derfor er det ekstra gøy å ha mottatt wico-troféet i år. Samtidig har vi klart å få utmerkelsen Årets klasse 2 hund i AgiPro i 2012 – HURRA! Vi har nå rykket opp i klasse 3, og fortsetter å jobbe oss fremover.
Takk til gode treningskamerater i agility-gruppa, og takk for lånet av troféet.
Hilsen Mette og Lakota
2011: Frøydis Løken m/N Ach Ebra´s Monita MacKey “Lita”
2010: Grete Stillum m/Caisa
2009: Bente Norup m/Wikki
2008: Bente Johansen m/Zita
2007: Grethe Løken m/ Turund’s Beilert – “Tarro”
2006: Grethe Løken m/ Turund’s Beilert – “Tarro”
Dette var gøy!!! Hadde vel aldri trodd at vi, så tidlig, skulle vinne noe som henger så høyt – nemlig Wico trofeet.
Tarro er en Cairn Terrier på 4,5 år fra eget oppdrett, som vi tok tilbake da han var ett år gammel. Han var da fratatt det meste av selvtillit og var utrygg på mye utenfor heimens lune favn.
Vi begynte å trene i 2004, mest for at guttungen skulle få noen oppgaver å vokse på. Han viste gode takter og vi debuterte på NTK’s stevne i Fredrikstad i aug -05. I april -06 rykket vi opp i kl 2 i både AG og hopp. I okt -06 vant vi på NKK Kongsvinger, og fikk det siste opprykket til kl 3. Starter fremdeles i kl 2, da det er ting som må mer på plass før vi rykker opp. Målet er NM i år, og noen løp i kroppen før den tid. Neste mål er selvfølgelig å få guttungen til N Ach.
Vet ikke helt hva jeg skal trekke fram som det beste vi har gjort. Er veldig fornøyd med å bli nr 7 på kl 2 lista i agipro, selvfølgelig er det moro vinne eller bli blant topp 3 på stevner. Gøy var det også å bli nr 3 i Arendal da vi debuterte i kl 2.
Så over til de som skal takkes – og det er ikke få….- først min samboer Hege, som jeg har ”stjålet” Tarro fra- så alle de dyktige og inspirerende folka i ag-gruppa- som også møter opp leenge før de trenger for å backe opp oss ferskingene- sist men ikke minst Kari og Svein som har satt opp et så fint trofee – som nå har hedersplass i hundesalongen min.
Gratulerer og lykke til, til de som kommer etter oss.
Hilsen Grethe og Tarro
2005: Inger Esther Nossen m/Felix
2004: Frøydis Løken m/N Ach Ebra´s Monita MacKey “Lita”
Enda en ny rase har erobret Wico-trofeet. Lita er en kooikerhund født i 2000. Lita er min første hund. Helt siden jeg så agility på et stevne i Kongsberg, skjønte jeg at dette måtte jeg prøve. Heldigvis tente Lita også på ideen!
Vi startet så vidt å trene i Kongsberg hundeklubb, men fres og fart ble det først da vi fikk være med Kari Amundsen til Drammen bhk. Med så mange flinke bikkjer og folk, måtte det bare gå framover!
I 2004 møtte vi både motgang og medgang. Det var leit at vi måtte stå over lag-NM og flere stevner fordi vi ble målt opp til klasse mellom. Mye hyggeligere var det å vinne ag-cupen i Frognerparken, bli nr 2 på klasse 2-lista på agipro, få vårt første cert i Indre Østfold – og så til slutt: Wico-trofeet som prikken over i-en. Stor stas!
Takk til agilitygruppa i Drammen som har lært oss alt vi kan, og tusen takk for lånet av trofeet!
Lykke til, til vinneren i 2005: Feliks og Inger Esther!
Hilsen Frøydis og Lita
2003: Bente Johansen m/N Ach PT Katinca
Hurra vi klarte det igjen, årets agilityhund for andre gang!
Siden sist vi skrev om oss selv i boken har Katinca fått to nye cert og tittelen Norsk Agility Champion, i tillegg til dette har hun vunnet 3 internasjonale caciag her i Norge.
Vi har også kvalifisert oss til NM individuelt to ganger. En liten bragd i seg selv bare det å komme med, for her er det få plasser.
Plasseringene i NM har blitt 2 fine 6 plasser.
Katinca ble tatt inn i landslagsproppen i 2002 og vi var med på treninger og uttak i en sesong. En fin opplevelse og mye nyttig lærdom men dette ble litt for ambisiøst for oss så vi ga oss mens leken var god.
Katinca har nå blitt 6 år og i sin beste alder, vi skal satse videre her i Norge og håper på mange gode plasseringer i årene fremover.
Agility er gøy!
Takk til Kari og Svein for ”lånet” av Wico-troofeet!
Og lykke til videre for våre etterkommere.
Hilsen Bente og Katinca
2002: Bente Johansen m/N Ach N Uch Kjekris Not a Boy “Tina”
Tina er en Cairn terrier på 8 år, en terrier rase som man ser veldig lite av i agilitysammenheng. Desto mer morsomt er det da å kunne vise at det lar seg gjøre å komme nesten helt til topps med en utradisjonell rase.
Tina var med på treninger fra hun var 4 mnd gammel og det viste seg fort at her var det talent. Vi startet vår første konkurranse når hun var fylt 1. år.
Tina rykket fort oppover i klassene og i løpet av sesongen var vi klar for klasse 3. Her fikk vi virkelig noe å bryne oss på, vanskelige baner og stramme standardtider. Holdt nok nesten på å gi opp men den som gir seg har tapt så vi fortsatte å trene iherdig og konkurrere jevnlig og plutselig kom resultatene.
Det ble mange cert og gode resultater. Vi kvalifiserte oss også til NM individuelt og lag en rekke ganger og fikk flere bra plasseringer. Men en ting manglet, vi klarte ikke å få det store NKK certet slik at Tina ble champion.
Vi var og ble den evige toer, vi ble nr 2 om det var 5 eller 35 stykker med i klassen men endelig etter 5 år i klasse 3 klarte vi det og Tina ble champion i Fredrikstad oktober 2001.
Tina ble tatt inn i landslagstroppen i 2002 og vi gjorde det utrolig bra denne sesongen. Tina gikk 18 feilfrie løp av 25 konkurranser og dette viste seg å holde til å få være med til Nordisk mesterskap i Danmark.
I utgangspunktet var vi nok noe skeptiske til å reise, følte oss ikke helt klare for dette etter kun 6 mnd. i troppen. Men når telefonen kom fra landslagsledelsen en uke før avreise og vi fikk vite at vi skulle få være med på det Norske laget, å få gå alle løpene der nede, begynte vi faktisk å glede oss.
Turen til Danmark ble en fin opplevelse. Utrolig mye spenning med agility på høyt nivå. Tina og jeg gikk flere gode løp men klarte selvfølgelig ikke å nå helt opp i dette selskapet. Det Norske laget var også uheldig å pådro seg noen feil, men bare det å få være med på et stort mesterskap er vi utrolig stolte av.
Året 2002 har vært et utrolig agilityår for oss, noe det skal mye til for å gjenta.
Tina går jo i sitt 9 år så det blir spennende å se hvor lenge vi kan fortsette.
Gratulerer og lykke til videre til våre etterkommere.
Hilsen Bente og Tina
2001: Asbjørg Jonassen m/ N Ach Sheltoon Joust Enough “Fia”
Fia er en shetland sheepdog, ingen uvanlig rase i agility-sammenheng. Hun er født i –93 hjemme hos oss, ettersom vi også har hennes mor ”Foggy”.
Fia var godt voksen da vi begynte å trene agility, men maken til entusiasme i banen kommer jeg nok ikke til å se igjen hos noen av våre hunder…Hun bare simpeltent ELSKER agility, noe som gir seg utslag i en masse ”kreative” løsninger i banen (noe fører ikke alltid er like begeistret for). Men uansett en utrolig takknemlig hund å jobbe med.
Fia begynte å bli stabil først når hun var 7-8 år. I år 2000 ble hun tatt inn i landslagstroppen i agility. Samme år oppnådde vi vår hittil største triumf, nemlig en bronseplass i NM. Det var veldig uventet, men ikke desto mindre moro! Året etter fikk vi være med til Nordisk mesterskap, riktignok som reserve, men uansett flott å være med på et så stort mesterskap. Selv synes jeg det var spesielt moro å greie å hevde seg dette året, ettersom Fia fikk 4 flotte valper på vårparten og således var permittert fra agility en periode.
Til tross for fremgang er det en ting som skulle vise seg å bli nesten umulig for oss, nemlig championatet. Fia fikk sitt første ”lille” cert sommeren –98. Etter 4 år og mange småcert greide vi omsider det store cert´et som ga henne agility-championatet. Da hadde vi vært SÅ nære mange ganger. Fia var blitt 9 år og jeg må innrømme at jeg begynte å gi opp håpet. Moro var det at det ble på ”hjemmebane”, NKK Drammen 02.
Takk til Kari og Svein for ”lånet” av Wico-trofeet! Og lykke til for de som kommer etter oss!
Hilsen Asbjørg og Fia
2000: Bente Johansen m/N Ach PT Katinca
Katinca er en livlig Cairnterrier tispe på 3 år som kommer fra eget oppdrett. Hun er så å si født på agilitybanen hvor hun har vært med på treninger siden hun var 7-8 uker gammel. I en alder av 4 mnd gikk hun slalom helt på egenhånd.
Vi startet vår første konkurranse på Drammen camping i mai 2000 og i løpet av sesongen hadde katinca vunnet 3 ganger i klasse 1A og 2 ganger i i klasse 2A. Hun klarte også å kvalifisere seg til NM lag 2000.
Opprykk til klasse 3 ble det på NKK Kristiansand i mai 2001. På NKK Bjerke i august ble det stor cert i agility, dette snappet hun rett foran nesen på moren sin Tina, som har ventet på NKK cert i 4 år.
Det å bli årets agilityhund 2000 med en så ung hund av utradisjonell rase synes vi er spesielt morsomt.
Gratulerer så mye til våre ”etterkommere”
Hilsen Katinca og Bente
1999: Regina Lammers m/Gulleiv´s Jackpot
Papillon var den siste rasen jeg kunne tenke meg, den forbandt jeg med ”svært” gamle damer. Men da jeg først ble kjent med Wilfred, han var den gang 11 måneder, falt jeg pladask.
Egentlig var det vel på en eller annen måte ”bestemt” at han skulle til meg – ”Wilfred” – jeg som hadde Dvergschnauzeren ”Wilma” og katten ”Fred” fra før. Man kan jo begynne å lure???
Jeg hadde vært med i agility i noen år allerede, ruslet med Wilma gjennom kl A 1 banene, fikk en pokal i ny og ne og stortrivdes i miljøet. Tenkte at det ble fint å rusle med en hund til i kl. 1, men den gang ei. Etter 6 konkurranser var han i kl. 2, så nye 12 konkurranser og vi var i kl. 3. Alt på litt over 1 år. Han hadde sine disk innimellom som alle andre og det trengtes for at jeg ikke skulle miste bakkekontakten!
To ganger har vi vært med i NM på lag, en fantastisk opplevelse, så kom ”Wico-trofeet”, da lettet jeg nærmest fra bakken.
Vi gledet oss til et nytt år, selv om jeg hadde mistet litt lysten, den kom tilbakepå DBHK´s stevne i mai 2000. Nå skulle vi være med for fullt igjen men neida, menisken min røyk og da jeg var på bena igjen skjedde det som var forferdelig trist. Wilfred har fått epilepsi, har er hardt angrepet med daglige anfall. Han er nå medisinert, er en del ustø og har prblemer med for eksempel å hopp opp i stolen sin. Det ser p.d.d. ikke lyst ut med hensyn til agility, men bare jeg får beholde han er det noe vi kan leve med.
Men, håpet det har jeg!
Vennlig hilsen Wilfred og Regina
1998: Emilie Prytz m/Int Nord F Lch N Ach Micane´s Laddie
Laddie er en mellompuddelgutt på 7 år. Han startet sin karriere i LP ringen, og var innom utstillingsringen før han tok fatt på agility. Han var faktisk 5 år før han fikk startet AG. Som 6 åring var han virkelig på topp. Han tok championat på bare 5 starter i kl. 3. Til daglig er det lydighet som står øverst på prioriteringslisten, men det blir tid til litt AG også, særlig i det senere hvor han er blitt tatt opp i landslagstroppen i AG. Dette er særlig morsomt da han også har representert Norges landslag i lydighet det siste året. I sitt første lag NM –98 ble han nr. 3 og i sitt første individuelle NM –99 ble han nr. 6, ikke verst for en nybegynner.
Gratulerer, og lykke til videre til ”etterkommerne”!
Hilsen Laddie og Emilie
1997: Hilde Winness m/N Ach Woodshines Golden Kira
Kira er en tervuerentispe som er født i 1992. Etter som hun vokste til, startet vi med lydighet, agility og bruks. Ut fra hund og førers egenskaper og interesser endte vi opp med agility.
Kira har alltid vært bestemt og selvstendig, noe som har ført til en del vanskeligheter, men også mye moro!
En periode var hun meget hissig på dommeren; når vi kom til vanskeligheter i banen, stakk hun fra meg og fant dommeren! De aller fleste sto da bom stille mens hun fikk utløp for mye stress og frustrasjon. Dommer med leggbeskytter møtte vi til og med!
Uvaner blir gjerne avløst av nye uønskede rariteter – når hun kom i mål etter endt løp hadde hun ikke fått nok, dette var jo så gøy! – hun løp inn igjen på banen og tok en ekstra runde, til min fortvilelse og tilskuernes jubel!
Årene roer de fleste, hun har heldigvis samme tempo som tidligere, men har etter hvert blitt langt mer styrbar. Som et resultat av å ha en hund som har litt bedre tid til å høre på beskjeder, var vi så heldige å få være med på landslaget og vi deltok i NM. Her fikk hun en feilfri runde og 6. plass etter innledende omgang, hun fikk så 5 feil i finalen, og endte på en fin 11. plass i sitt 1. NM. Fine resultater endte også med ”tittelen” Årets agility-hund 1997”, og det er noe å være stolt av!
Vi vil så få gratulere våre ”etterkommere”: Vi ønsker dere like mange morsomme og uforglemmelige agilityopplevelser som vi har hatt!!
Klemmer fra Kira og Hilde
1996: Hilde Winness m/N Ach Woodshines Golden Kira
Hero er en Irsk Setter på 5 år. Har er en kjempefin familiehund. Elsker å trekke, at vi ble årets agilityhund er kjempemoro. Gøy er det med en litt ”utradisjonell” agility rase.
Gratulerer til de etter oss.
Klem, Tone & Enviable Hero